Skip to main content

Historie

PERIODEN 1934 til 1943

Stiftelse, oppbygging, vekst og fremsynthet

Klubbens stiftelse fant sted i maritime omgivelser i Oslo Sjømannsforbundets lokaler i Grev Wedels plass 5. Tilbudet til medlemmene, som den første tiden i hovedsak var sjømenn på land, var mangfoldig. Medlemsgruppen var bokstavelig «flytende». Allerede i stiftelsesåret hadde mange av det sittende styret fått hyre og David Rothschild kom for første gang inn i klubbens administrasjon. Navnet «Ulabrand» ble 23. oktober 1936 endret til Oslo Roklubb for å unngå forveksling med seilklubben av samme navn.

Den 1. juni 1937 ble Oslo Roklubbs damegruppe opprettet og navnet Bergliot Alme dukker for alvor opp i papirene. Samme år kunne medlemmene flytte fra telt til nybygd båthus på Hovedøya.

Båtmateriellet bestod den første tiden av en livbåt skjenket av Fred Olsen. De første firere (en utrigger og en innrigger) kom til klubben i 1937/38 og klubben deltok for første gang i en regatta i Norges Roforbunds regi.

Ved åpningen av sesongen 1938 hadde klubben hele 225 medlemmer, nå ikke lenger bare fra sjømannssiden. I 1938 ble det for første gang rodd regattaer over 2.000 meter. Banen gikk fra Ormsøybrua til Sjursøya.

Av beretningene kan vi lese at sesongen 1939 var betydningsfull.  Sportslig sett var det stor aktivitet og fremgang. 35 starter i forskjellige regattaer og båttyper med et kretsmesterskap såvel for damer som for herrer som gjeveste plasseringer.

Navn som Kåre Sørensen og Bjørn Nilsen figurerer i medlemslistene. Kjøp av eiendommen «Hengstrand» blir også en realitet. Her er Ola Koppang en primus motor. Kjøpekontrakten ble undertegnet av formann i byggekomiteen – Georg Andersen og formann i Oslo Roklubb – David Rothschild den 15. april 1939. Kjøpesummen på kr 22.000,- ble lånt i Arbeidernes Landsbank med medlemmer som kausjonister. Eiendommen tilhørte Kongsgården og bestod av våningshus og stall. Nåværende båthus som kostet kr 9.500,- ble bygget på dugnad av medlemmene med god hjelp av lærlinger fra Oslo Yrkesskole. Senere ble det ytterligere dugnadstimer for å lage vei opp skråningen. Hengstrand Kv. Roklubb ble egen forening 1. januar I94O. I 1940 kommer også Arvid Nilsen’s navn inn i deltagerlistene. Senere kommer også Reidar Kjos og Odd Pedersen med.

Styret viste i denne perioden stor aktivitet og fremsynthet. Ikke bare gjennom å etablere seg etter datidens standard i meget tidsmessige omgivelser på Hengstrand, men også gjennom å utgi en ypperlig klubbavis (som det fortsatt finnes noen eksemplarer av) – «Roer’n» senere «Årebladet».

KRIGSÅRENE

Samhold

I krigsårene forsvant endel av medlemmene. Noen til Tyskland, andre til Sverige. En bakgrunn for dette var at medlemmene deltok i den illegale bevegelse med radio og egen «sveivepresse» i klubblokalene.

Regattaer var ikke tillatt, men til gjengjeld ble samholdet blant de som var hjemme styrket gjennom mengder av klubbaftener med Arvid som «operasanger», langturroing og trening.

Ragnar Sundby, hjemkommet i1942 fra Argentina, introduserte ny roteknikk og planer om egen robane med langsgående jernbanespor.  Tanken var at tilskuere kunne følge kappestriden fra togkupéen.

Sommeren 1941 inntok Sjøhirden deler av vårt område og det ble etter krigen søkt om erstatning for ødeleggelser på kr 4.000,-. – Uten resultat.

PERIODEN 1944 – 1953

Etterkrigstid og mange kjente navn begynner for fullt.

I de få beretningene som finnes fra denne perioden kan vi lese om oppgjør etter krigens dager. Økonomien var etter forholdene god, men båtutstyret mangelfull da materiell til bygging ikke var tilgjengelig. Import var heller ikke mulig. En navnsak med Christiania Roklubb som hevdet at vårt navn kunne forveksles med deres endte i vår favør.

Interessen for klubbaftener rapporteres som stor mens det på generalforsamlingene møter forholdsvis få. Klubben hadde i 1947 134 medlemmer. Oppbyggingen av klubben og aktiviteten skyter fart og det bestilles fra England 1 åtter, 2 firere samt årer. Selv om ikke deltagelsen på regattabanen var stor, trente medlemmene aktivt. I 1948 hadde Bjørn Nilsen 83 turer, Rolf Korsmo 49, Arvid Nilsen 23, Kåre Sørensen 13 og Odd Pedersen 1 tur på vannet. Samme år arrangerte vi den første regatta i Norge etter krigen og deltok ellers med stor fremgang i propagandaroingen.

I 1951 gjorde en propagandakomité bestående av Kåre Sørensen, Arvid Nilsen, Leif Jenor og Per Arnesen fremstøt ovenfor Oslo Læregutthjem for å verve nye medlemmer.

Resultatet ble magert da det rapporteres om stor konkurranse med fotball og håndball om rekrutteringen.

Innendørstreningen ble skjøttet flittig på Majorstua skole, og treningsleir på vann ble arrangert i Sandvika.

Ved avslutningen av sesongen 1951 ble Arvid Nilsen tildelt klubbens fortjenestemerke. Klubbens emblem med emaljemerke så dagens lys.

I perioden ble det rekruttert nye ungdommer til klubben og de første «spurverace» (ungdom 17 år) ble arrangert. Odd Pedersen debuterte i 1948 som cox. Våre nye medlemmer ble også «jaget vilt» for andre klubber og mange av «våre» ble senere Norgesmestere for bl.a. Ormsund Roklubb.

Fester ble arrangert i båthuset med sang og spell.

En liten kuriositet fra denne perioden er også at US Navy lånte klubblokalene 7. juni 1945 for en stor fest med bl.a. Casino Non-stop show. Eiendommen utvikles videre ved at damegarderoben flyttes ned i båthuset, oppholdsrommet opp, og at Brodahl badstuovn installeres.

Av kjente-navn på regattabanen finner vi: Arvid Nilsen, Reidar Kjos,Bjørn Nilsen, Leif Jenor, Odd Pedersen. «Danskebåten» blir et begrep og Arvid Nilsen etablerer seg som en drivende kraft i klubben. Ellers figurerer Rolf Korsmo med en 70. plass i roerlangrennet i 1951.

ORK klubbhuset